En “olding” blandt landets friidrettsklubber ble valgt til ett av tre “mest fremgangsrike lag i 1998” - på kvinnesiden -nemlig Ålesund Friidrettsklubb.

Klubbens historie.

Til tross for det moderne klubbnavnet skjuler det seg en snart 100 år gammel historie bak laget. Helt frem til 1950 het laget Aalesunds Idrættslag , men da fant man å kunne endre navnet til Ålesund Idrettslag og i 1992 fikk laget sitt  nåværende navn.
Laget ble stiftet i 1903 ett år før “Ålesund brant”  og har hatt fremganger og motganger . Som så mange andre friidrettsklubber hadde klubben sin basis i Turnforeningen og i de første årene var turn hovedidretten,friidretten dernest . Allerede i 1911 hadde vi en løper som presterte 11,0 på 100m ,men det store løftet kom i 30-årene med bl.a. Fritjof Bergheim (1,88 i høyde) som frontfigur og med en imponerende bredde .

En ny tid:

Baneforholdene var dårlige helt frem til 1947 da Aksla Stadion var ferdigbygget - og først mot midten av 1950-tallet økte aktiviteten og varte mot slutten av 60-tallet - med frontfigurer som Gjert Knutsen(norsk seniormester på 400 m) , Per Gunnar Lien (rekordholder i Norge både på maraton og 1-times løp).
Til tross for at Ålesund by opp gjennom tidene har hatt et utall med klubber med friidrett på programmet - var det først mot slutten av 60-tallet at Aksla IL overtok rollen som byens friidrettslag. Ålesund Idrettslag var nærmest kun et lag “på papiret” med et minimalt aktivitetsnivå frem til 1988 da en “utbryter-gruppe” fikk nok av belastningene med å være tilsluttet et fler-idrettslag som Aksla IL og vekket til live igjen “Idrettslaget”. Vår første NM-vinner i det "nye laget" var Petter Nørve som sikret seg 4 norske juniormesterskap,men aktiviteten var liten og vi hadde få aktive med Narve Hoff som “fremdeles” frontfigur med NM-gull i hopp u.t. i 1992 og Morten Røst ,skadeforfulgt, men likevel norsk juniormester i høyde u.t. - riktignok i en periode hvor han stilte for FIK Mørejarl - som fikk en kort levetid 3-4 år.

“Jentebølgen”
 

Først i 1996 begynte vi å se konturene av en ny tid for idrettslaget , men i motsetning til tidligere var det jenter som drev med friidrett - og noen 13-14 åringer fikk et fast tilbud med sjefstrener Helge Røsvik . Utøverne var så lovende at klubben fant det riktig å satse med de begrensede midler som vi hadde .
I løpet av 1997 fikk vi gjenskapt logoen til laget - og mot slutten av året fikk vi opprettet en Internettside for kommunikasjon - og distribusjon av resultater og meldinger fra styret.
Idrettslig fortsatte fremgangen.

Fjorårssesongen:

I 1998 hadde vi kommet på banen med konkurranse - og overtrekksdrakter - som profilerte laget godt og for sesongen ble det satt mål på de idrettslige krav styret hadde.
Sesongen 1998 ble lagets beste siden 60-tallet  takket være jentene -  først og fremst .
Sesongens høydepunkt var UM på Lillehammer hvor vårt lag tok gull på 1000 m stafett.
Frontfigurer var Hilde Røsvik (15) og Synnøve Kalleklev (15) , men der var et jevnt tilsig med utøvere som vi håper vil utfordre disse i årene som kommer.
I 1998 aktiviserte vi også våre veteraner - til den grad at de overlegent vant 4.divisjon i NFIFs veteranserie.
Vårt motto :  ”Friidrett fra vugge til grav” består.

Hva venter oss i år ?

I 1999 venter vi på fremgang for guttene våre , hvor vi har talentfulle 15-16 åringer som vi håper å få frem til  det lokale toppskikt  i løpet av året - vi er budd på positive overraskelser .
At vi skal vinne NFIFs 4.divisjon for jenter synes allerede å være et  klart mål (selv om vi ikke har notert et eneste resultat for denne serien nå i april).
Stafettlagene våre på 1000 m er gode nok til å vinne jenter 15/16 igjen i UM og å delta i hovedmesterskapet.
Vi forventer også ved sesongslutt å stå som vinner av kretscupen - og således manifestere  at vi på ny er Møre og Romsdals beste friidrettsklubb - for første gang på  over 30 år !